Hva er artrose? Kan jeg ha det?

---

 

Artrose - kanskje mer kjent som slitasjegikt, kan være ganske hemmende i hverdagen. Vanlige hverdagslige gjøremål kan plutselig bli både smertefulle og vanskelige, og i de verste tilfellene begrenses bevegelighet slik at hverdagen blir et hinder for et normalt liv. 

Selv om artrose ikke kan kureres, fins det både behandlinger, treningsmetoder og tilpasninger i hverdagen som kan lette på smertene og bedre bevegeligheten. Les mer om dette under. 

 

Hva skjer egentlig i et ledd med artroseforandringer ? 

 

Artrose er en sykdom som påvirker ledd i kroppen - mest vanlig er knær, hofter, hender og ryggraden. Det som i hovedsak skjer er at brusken på leddflatene blir skadet og gror feil. 

Brusken er et hardt og glatt beskyttelseslag som dekker enden av hvert bein der de danner et ledd. Brusken sørger også for at leddflatene kan bevege seg mot hverandre uten at de danner friksjon og skraper opp hverandre. 

Når dette brusklaget blir skadet, prøver kroppen å reparere det sammen igjen. Men istedet for å bedre tilstanden i leddet, blir ting verre. Ved artrose, vokser bein- og bruskvevet ofte feil, og kan i mange tilfeller hindre normal og smidig bevegelse mellom leddflatene. Er ikke det rart ? 

Det som er enda rarere.... - det er faktisk ingen som har fullt ut forstått hvorfor dette skjer. 

 

De fleste tror at artrose, eller slitasjegikt, kommer av for mye bruk eller økende alder - men dette er altså ikke helt korrekt. Det er likevel mer vanlig hos eldre mennesker, og andre faktorer som øker muligheten for artrose i leddene, er følgende: 

• Overvektige

• Kvinner

• Artrose i familien      

                                                   

 

Hva skal jeg se etter hvis jeg mistenker at jeg har artrose? 

 

Det er vanlig at symptomer på artrose øker gradvis, gjerne over flere år. De mest vanlige symptomene er følgende: 

• Smerter. Ofte konstante eller ved brukt av enkelte ledd. Beskrives ofte som brennende, verkende eller skarpe smerter

• Stivhet. Som oftest verst om morgenen

• Normale bevegelser blir vanskelige. F.eks. knyting av skolisse eller gå i trapper

• Hovne ledd

• En knasende følelse når du beveger et bestemt ledd

• Klumpete ledd

• Svake muskler rundt et angrepet ledd

 

Det er viktig at den som undersøker deg spør deg grundig ut om symptomene du opplever og undersøker leddene dine skikkelig. Ofte kan røntgen-bilder og blodprøver være gode supplementer for å bekrefte eller avkrefte en mistanke om artrose. 

 

Hva gjør jeg hvis jeg har artrose ? 

 

Artrose er en sykdom som ofte (men ikke alltid) blir gradvis verre over tid, gjerne over mange år. Smerte og stivhet kan komme og gå, og noen ganger faktisk bli bedre med tiden - spesielt med behandling og riktig trening/belastning. 

- Det er derfor vanskelig å forutse hvordan du blir i fremtiden. 

Forskning på artose antyder at kan hindre alvorlig progresjon av symptomer hvis du kontrollerer kroppsvekten din og holder deg i bevegelse. Alder har man desverre ikke lyktes å påvirke frem til nå. 

Erfaringsmessig etter mange tilfeller av artrose i klinikken, kan jeg si at generell bevegelse hjelper de fleste. Lett mosjon som gåturer eller sykkelturer hjelper for å holde sirkulasjonen god i og rundt ledd som er utsatt for artose. Supplert med ledd styrketrening, som gir muskulaturen rundt leddet stimuli og holder den sterk - virker det som om denne kombinasjonen bedrer leddets bevegelsesevner og demper noe av smertene - ihverfall i perioder. 

Uansett, de fleste får bedre livskvalitet når de innser at litt bevegelse og styrketrening er nødvendig. 

 

Bør jeg vurdere operasjon ? 

 

Er smertene svært alvorlige, og artroseforandringene i leddet veldig tydelige, kan kirurgi være fordelaktig. Dette vurderes alltid av en ortoped eller ortopedkirurg, og bør begrenses til de tilfellene det trening og behandling i forkant ikke har hatt tilstrekkelig innvirkning. 

Proteseoperasjon
Det er gode muligheter for at smerten og stivheten vil forsvinne helt etter en proteseoperasjon, men dette er en omfattende operasjon som ikke passer for alle. Du vil trenge noen uker for å komme deg etter en proteseoperasjon i hofte, skulder eller kne. Trening kan hjelpe. En fysioterapeut vil kunne gi deg råd om trening.

Osteotomi
En annen type operasjon, kalt osteotomi, der man fjerner en liten kile av lårbeinet i kneet, kan bedre smerter og bevegelighet.

Hip resurfacing
Et alternativ til protese i hoften er hip resurfacing, som innebærer at man erstatter overflaten av hofteleddet med et kunstig belegg. Noe forskning viser bedring av smerter, stivhet og bevegelighet etter dette inngrepet, men man trenger flere studier for å se på sikkerheten av denne behandlingsformen over lengre tid.

 

Vi ser mange tilfeller av artrose i klinikken og har et godt nettverk av dyktige ortopeder som vi henviser til ved behov. En kiropraktor kan henvise til ortopedspesialist slik at du får dekket dette under fritt sykehusvalg. 

 

Ønsker du å vite mer om artrose, kan du gjerne kontakte oss på telefon 69 13 06 00 eller på e-post: morten@sarpsborgkiropraktorklinikk.no

 

Denne artikkelen er skrevet av Kiropraktor Morten Holland Nygaard 

 

Referanser

1. https://bestpractice.bmj.com

2. https://helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/artrose