Thomas gir deg råd for plager i kjeven

---

Kjeveleddsplager er relativt vanlige. Det er ingen eksakte tall i Norge, men tall fra andre land antyder at forekomsten er rundt 10-15 %.

Kvinner har en høyere forekomst med 4 til 1.

Stort sett er det aldersgruppen 20-40 år som blir rammet, men det kan forekomme i alle aldre.

 

Har du en av disse plagene?

 

• Smerter i ansiktet
• Vondt å gape opp eller lukke munnen
• Klikking
• Kjevelås
• Øreverk 
• Hodepine

– dette er noen vanlige tegn på Temporomandibulær Dysfunksjon (TMD). Man kan oppleve en eller to symptomer - eller mange. Dette kommer an på det totale spenningsnivået i ledd og muskulatur rundt kjeveledd og nakkestrukturer.

TMD er en samlebetegnelse på smerter og forstyrrelser i kjeven, og ikke en diagnose.

Årsaker

 

Plagene med TMD kan komme akutt, som etter et traume. Eller ved kompliserte prosedyrer hos tannlege der munnen må holdes åpen over tid. Det kan også komme ved systemiske sykdommer som revmatoid artritt eller Fibromyalgi.

Kjeveleddet kan også utvikle artrose. Men det vanligste, og det jeg ser mest av, er plager som er kommet på over tid, gjerne relatert til en lang historie med nakkestivhet.

For å illustrere hvordan nakke og kjeve henger sammen foretar vi oss nå et lite eksperiment. Gjør følgende:

Sitt ned og len deg tilbake cirka 30 grader, slik du sitter i en tannlegestol. Åpne og lukke munnen 10 ganger, etter den 10’ende gangen lukker du munnen igjen og biter tennene hardt sammen.

Mens du holder bittet, retter du deg opp og vender hodet først mot høyre, så mot venstre. Slipp opp bittet, rist litt på skuldrene. Så forsøker du å vende hodet mot høyre, så mot venstre igjen. Merker du forskjellen?

Nå er det vel ikke sånt man driver med i det generelle liv, men du merker hvordan anatomien henger sammen. Dette kan igjen hjelpe oss til å forstå hvorfor for eksempel god holdning kan være viktig for å avlaste musklene i nakke og kjeve.

Det er viktig å nevne at de fleste kjeveplager går over av seg selv. Fortsette hverdagen som vanlig, gå på skole eller jobb, trene og holde seg aktiv og la det gå litt tid er ofte nok for at en rekke småplager og ubehag skal gi seg.

Men hos noen er ikke dette tilfelle; plagene blir verre, det forstyrrer det daglige liv og er til irritasjon. Disse kommer gjerne til meg for hjelp.

 

Det «klikker» i kjeven

Mange klager over klikking i kjeven, og hos noen låser den seg eller klikkingen kan oppleves som smertefull. Så hva skjer? Jo - kjevebeinet, eller Mandibula på fagspråket, er ett bein med to tilhørende ledd – ett på høyre og ett på venstre side. Dette danner et ledd med Temporal-beinet – derav Temporomandibulær-leddet.

Vi kan faktisk kjenne på hvordan Mandibula(kjevebeinet) beveger seg ved å ta pekefingeren inn i øret, for så og åpne og lukke munnen. Da kjenner du hvordan beinet beveger seg. Dette er også en test som gjøres, og gjør det vondt kan det indikere TMD.

Men tilbake til klikkelyden; på toppen av Mandibula inne i selve leddet ligger det en leddskive, denne skal sørge for at når du åpner munnen, så beveger kjeven seg jevnt. Ved TMD blir det ofte en asymmetrisk muskelaktivering, dette sørger for at leddskiven beveger seg ujevnt og lager klikkelyd. Det er leddskiven som fører til å kjeven kan gå i lås, dette skjer ved at leddskiven sperrer for bevegelsen til selve kjeveleddet. Dette er svært ubehagelig, men går seg som regel til ved forsiktig «lirking» av kjeven.

  

Undersøkelse og oppfølging

Ved kjevesmerter blir plagene identifisert med noen spørsmål - og en funksjonell undersøkelse utføres for å finne ut hvilke strukturer som er involvert.

Et nøkkelord er symmetrisk aktivering, for selv om kjeven har 2 ledd, fungerer den som 1 ledd. Ved ujevn muskelaktivering vil kjeven bevege seg forbi midtlinjen ved åpning – dette sees ved at kjeven beveger seg mer mot høyre enn venstre for eksempel. Men det kan også observeres ved at
det er ujevnt mellom overkjeve og underkjeve når munnen er lukket.

Ved å kjenne på de ulike musklene, vurdere bevegelse i kjeve, nærliggende strukturer i nakke og fjernere strukturer som i brystryggen - kan et tilpasset behandlings- og opptreningsprogram lages.

Har du spørsmål om dine plager, så ta gjerne kontakt.

 

Mvh

Thomas Jakobsen

Autorisert Kiropraktor, MNKF

thomas@sarpsborgkiropraktorklinikk.no

 

Kilder
1) Helsedirektoratet.no - Retningslinjer, temporomandibulærdysfunksjon
2) bestpractice.bmj.com